Jeg taper ikke, jeg lærer

Trening

Publisert den 11. mai 2018 | av Redaksjonen

0

Jeg taper ikke, jeg lærer

Hvis man kun skal konkurrere når man er i toppform hadde det ikke blitt mange konkurransene i løpet av et år.

Tekst og foto: Lars Petter Stormo

Kroppen og formen kjennes bra ut! Men vi er selvfølgelig likevel litt usikre på formen nå før Ironman 70.3 Mallorca på lørdag siden det kun er snaue fire uker siden Ironman Sør-Afrika. Dette er i utgangspunktet for lite til å restituere skikkelig etter en fulldistanse, noe vi fikk kjenne på under Norseman i fjor som da kun var fem uker etter Ironman Østerrike. Men vi er veldig klare for å konkurrere igjen og gleder oss veldig til å delta på 70.3 Mallorca for fjerde gang. Det har blitt en tradisjon sammen med gode venner, og vi elsker løypa og arrangementet der! 

Etter Sør-Afrika har vi prøvd å restituere bra og forberede oss så godt som mulig frem mot helgens konkurranse. Første uken etter Sør-Afrika ble veldig rolig med først noen hviledager, før vi hadde noen lette treningsøkter (både svøm, sykkel og løp) i slutten av uken. Planen var også at uke to hovedsakelig skulle bestå av mye rolige økter, og for min del ble ukestarten ekstra rolig da jeg ble forkjølet (ikke uvanlig etter en fulldistanse etterfulgt av en lang flyreise og så rett på jobb). Mot slutten av «uke to» kjørte vi de første øktene med litt kontrollerte intervaller på svøm og løp for å få i gang kroppen igjen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

– Mange konkurrerer altfor lite, sier Lars Petter Stormo. Her på treningstur med kona Trude og svogeren Jarle.

Den tredje uken etter Sør-Afrika begynte kroppen å kjennes relativt normal ut igjen, selv om vi jo kjente at det fortsatt manglet en del «trøkk» i muskulaturen. Denne uken kjørte vi litt høyere belastning igjen for virkelig å få i gang kroppen og få farta i beina igjen. Etter noen rolige uker var dette litt uvant, og vi kjørte intervallene litt kortere og mer kontrollert enn vanlig både for å ikke risikere noen skader og fordi vi merket at kroppen ikke var klar for veldig høy belastning ennå. Men vi fikk en del gode økter den uka, og både kropp og hode begynte virkelig å glede seg til å konkurrere igjen.

Den siste uken som vi er i nå inn mot konkurransen kjører vi en ganske standard «race-prepp-uke» med flere korte økter med litt trøkk for å holde spenningen ved like.

Lars Petter Stormo tar gjerne helt ut i konkurranser, men henter seg raskt inn igjen. Uten at det betyr at han er i toppform. Her fra Norseman. ARKIVFOTO

Jeg har fått flere spørsmål om hvorfor vi skal konkurrere igjen nå, at dette må være for tidlig etter en fulldistanse og at vi vel ikke kan være i toppform igjen allerede nå.

Det er helt riktig at konkurransen kommer nærme Sør-Afrika, men hvis man kun skal konkurrere når man er i toppform hadde det ikke blitt mange konkurransene i løpet av et år. Vi konkurrerer først og fremst fordi vi synes det er veldig moro å konkurrere, og det gir oss mye i form av opplevelser, utfordringer, mestringsfølelse, veldig god trening og erfaring vi tar med oss videre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Lars Petter Stormo kapret Hawaii-plass i Ironman Sør-Afrika. Tre uker senere deltar han på 70.3 på Mallorca.

Jeg stusser faktisk litt over at mange norske triatleter trener mye, men konkurrerer veldig lite. Jeg vet ikke grunnen til dette, men for vår del ser vi på konkurranser som den desidert beste treningen  og noe som gjør oss bedre forberedt til kommende konkurranser.

For å kunne prestere helt på topp i de viktigste konkurransene når toppformen skal være på plass, mener jeg det er nødvendig å konkurrere mye siden dette gjør meg bedre senere. Dette betyr at man må stille til start i flere konkurranser uten toppform og kanskje med tunge bein fulle av trening (eller slitne etter tidligere konkurranser), med det er da en del av treningsarbeidet som må gjøres for å prestere på topp senere.

Jeg tror mange undervurderer hvor mye man faktisk lærer av å gjennomføre konkurranser både med tanke på disponering, taktikk, ernæring, skiftesoner, mental jobbing underveis osv. Når man legger opp en plan i forkant, og evaluerer konkurransen i etterkant, må man da selvfølgelig ta hensyn til forutsetningene (mye trening, høy totalbelastning osv) og ikke forvente å kunne sette ny «pers» hver gang.

Flere burde kanskje tenke som Nelson Mandela (som jeg også hørte Daniele Ryf si en gang): «I never lose. I either win or I learn.»


Om forfatteren



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Siste innlegg

  • Instagram

  • Arkiv