facebook_pixel

Tema

Publisert den 17. november 2017 | av Redaksjonen

0

Heia den som ikke vinner

Nord-Europas minste støtteapparat, V75 og NASA. Vi presenterer skikk og bruk for triatleter.

Tekst: Bjørn Druglimo

Du vet at du er på en triatlonkonkurranse når:

  1. Det kryr av hyggelige, blide og litt nervøse mennesker i alle aldre, kjønn og fasonger – ikledd tights, sykkelbukse eller våtdrakt; alternativt alt sammen samtidig, på en stor parkeringsplass.
  2. Parkeringsplassen fylles med biler som er «pyntet» med sykler som henger på skakke fem centimeter over bakkeplan, med sykkelstyrer som «dunker» utålmodig i bakvinduet. Og de er festet med samme tauverk som brukes til å fortøye «Superspeed 1» i Hirtshals Havn i full orkan. Og som krever så mye krefter å løsne at ytterlig oppvarming er totalt unødvendig.
  3. Du hører så mye «klikking» i asfalten rett bak deg på vei til sekretariatet for å hente startnummeret – at du frykter at du har havnet i spor to på Bjerke Travbane – klar til start i ukas V75. Men heldigvis skjønner du snart at det bare er sykkelsko som er på mote denne dagen.

    Det er alltid et god samhold mellom triatleter …

  4. Du hører merkelige lyder som hører hjemme  i TV-programmet «Åndenes Makt», og bare kan interessere NASA sykkelreperatører, og som underbygger at det hadde vært lurt å teste sykkelen én gang før løpet. Eller i hvert fall hatt sykkelen på service.
  5. Tightskledde mennesker minner absolutt alle på at de ikke har trent før de kom dit. For det skal ikke være noen tvil om at ingen har rørt seg noe på forhånd, og mange gir også uttrykk for at de ikke engang vet hva trening er.

    Ingen har trent bra i år, men neste år!

  6. Rett før startskuddet, iført en alt for liten badehette og så trange svømmebriller, ser du ut som en strandet uer. Og du overhører triatletenes favorittsamtaleemne nummer to: Absolutt INGEN kan svømme. Nei, her er svømmeferdighetene så dårlige at mange er faktisk usikre på om de vil overleve svømmeturen. Og hvis du ønsker deg en ny (triatlon) venn rett før start, skal du påpeke overfor ham at du «svømmer som en skiftenøkkel».
  7. Rett etter målgang blir enkelte deltakere tatt imot av hele storfamilien, som om de akkurat har kommet hjem fra en jordomseiling. De tas imot med flagg, gledestårer og heiarop mens andre deltakere går «sjanglende» rundt, alene, i målområdet med Nord-Europas minste støtteapparat i ryggen, med en sportsdrikke i den ene hånda og mobiltelefonen i den andre – på leting etter noen som kan hjelpe til med å dokumentere hvor man faktisk har vært denne dagen.
  8. Etter målgang  repeteres det manglede treningsgrunnlaget, men at det tross alt  gikk ganske bra. Og målet nå er å trene minst én gang før neste års konkurranse.

    Svømmer som en skiftenøkkel? Eller som et anker? Med glimt i øyet skal konkurrenter «psykes ut».

  9. Etter målgang, fortsatt «gispende» etter luft på gressmatta, blir du klar over at arrangøren har delt ut premier for flere timer siden. En premieutdeling som kun tre personer var interessert i.
  10. I bilen på vei hjem tenker du på alle de fantastiske hyggelige menneskene du har truffet i løpet av dagen, det være seg frivillige mannskaper, publikum og utøvere. Og du konkluderer med at hvis de som driver med triatlon, arrangører og utøvere, hadde styrt verden … Ja, da hadde det virkelig vært fred og fordragelighet på jord.

Artikkelforfatteren Bjørn Druglimo til knes i vann.


Om forfatteren



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Siste innlegg

  • Instagram

  • Arkiv


Share This