facebook_pixel

Tema

Publisert den 3. november 2017 | av Fred Arthur Asdal

0

Grå i luggen, gull om halsen

– Vi ble regnet som gærne. Klin gærne, sier Frode Vittersø, som deltok på Norges første langdistansetriatlon allerede i 1985.

Foto: Privat

Triatlon kom som en vind til Norge på begynnelsen av 1980-tallet. I førstningen kom den i ulike varianter. I Tønsberg disket de opp med Trimatlon (!), hvor deltakerne svømte, løp og syklet – i den rekkefølgen.

I7. juli 1984 braket det løs med Norsk Super Triathlon i Hof Vestfold, med en distanse som var inspirert av Ironman på Hawaii, som ble arrangert for første gang bare seks år tidligere.

Og først over målstreken var Frode Vittersø. På motorsykkel! Han stilte nemlig opp på vegne av Tønsberg Motorsykkelklubb som han var medlem av. Og under konkurransen kjørte den daværende 23-åringen ordonnans (i en tid hvor mobilen fortsatt var et godt stykke unna …).

– Jeg syntes det så veldig artig ut. Og så fikk jeg lyst til å være med selv, forteller han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Frode Vittersø fullførte Norsk Super Triathlon både i 1985 og i 1986; kledelig antrukket i skiftesonen.

Året etter stod han selv på startstreken, sammen med tre damer og 65 menn.

– Vi ble regnet som gærne. Klin gærne, forteller Vittersø, og minner om at så sent som på 70-tallet ble maraton regnet som helseskadelig galskap.

Han medgir at treningsgrunnlaget var ganske spinkelt. Han hadde drevet litt med bryting og turn. Og hundekjøring har han alltid vært glad i. Men triatlon? Nei. Særlig sykkel var han dårlig på. Men det var ikke så viktig. Målet var å fullføre.

– Jeg hadde badebukse og joggesko. Og så hadde jeg en sykkel liggende. Siden det var krav om hjelm, så tok jeg en gammel MC-hjelm jeg hadde kjøpt for én krone, forteller han.

Hillestadvannet var svømmearenaen under Norsk Super Triathlon i Vestfold og trakk mange skuelystne.

Svømminga var etter sigende ikke spesielt imponerende.

– Jeg har vært mye ved sjøen og kan svømme crawl. Men jeg tenkte det gikk greit å svømme bryst, sier han.

Det var han ikke alene om.

– Det viste seg at så godt som alle svømte bryst! Det var nemlig ingen som særlig opptatt av fart. Distansen ble regnet som så lang at alle bare tenkte på å fullføre.

Deltakerne svømte først 3.800 meter i Hillestadvannet.

– Det var grunt og hadde god temperatur. Og det var ingen som brukte våtdrakt.

På land stod publikummerne og strakte hals. De var langt flere enn deltakerne.

– Det var egentlig ganske imponerende oppmøte. For særlig publikumsvennlig var det ikke. Vi syklet én runde á 180 kilometer og løp én runde á 42 kilometer. Men folk var vel lystne på å se disse ”gærningene”.

– Det var selvfølgelig tungt, men vi hadde det moro underveis. Og vi backet hverandre opp, forteller Vittersø.

Helt på tampen ble han løpt forbi av Kjærsti Floden fra Trysil, som senere markerte seg i mange langdistansetriatlon på Hawaii.

– Hun var seig, altså. Og veldig god til å løpe, så der var jeg sjanseløs!

Foran ham på resultatlista havnet også Petter Stordalen.

– Jeg husker ham godt. Han var veldig selvsikker! Og så hadde han følgebil som spilte ”Born in the USA” med Bruce Springsteen på full guffe nesten hele veien. Også han fikk det tungt på slutten, men han holdt helt til mål og kom inn syv minutter før meg, sier Vittersø, som fikk sluttida 14 timer og 32 minutter og en hederlig 43. plass.

– Det var jeg veldig, veldig godt fornøyd med.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Frode Vittersø er tynnere og gråere i luggen enn han var i 1985. Men hjelmen har han fortsatt! Men han bruker den ikke lengre på sykkel.

– Men jeg leste jeg om Norseman mange år senere, og da fikk jeg lysten tilbake.

I 2006 var han igjen på startstreken. Denne gangen i Eidfjord. Her stilte han også opp i 2007, 2008 og 2009.

Og i 2015 stilte han til start i Ironman København. Det var 30 år etter debuten i Norsk Super Triathlon.

– Så vidt jeg vet, er jeg den eneste i Europa som har deltatt på fulldistansen med 30 års mellomrom, sier Vittersø.

Den eneste som han har hørt om ellers, er den legendariske nonna Madonna Buder, som er født i 1930 og som fortsatt konkurrerer! Hun fullførte en Ironman så sent som i 2012 – i en alder av 82 år!

– Alder har mindre å si enn mange tror, sier Vittersø.

– Jeg er bedre trent i dag enn noen gang tidligere, men målet mitt er ikke å vinne. Jeg stiller kun for å delta. Den eneste gangen jeg har vunnet noe var 3.000 meter-testen på rekruttskolen i 1982. Men det gjør ikke noe. Det viktigste er å utfordre meg selv. Det er jaggu mer enn nok.

For resultater fra Norsk Super Triathlon (1985), klikk her.


Om forfatteren

MAMIL, firebarnsfar, forfatter, foredragsholder og arrangør. Jobber hardt og kontinuerlig for å holde sin indre sofagris i sjakk. Liker seg best på de lange distansene.



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This