facebook_pixel

Den store NM-grossisten

Pål Fritsvold sin samling med NM-medaljer har blitt betydelig de siste åra.

NM-grossisten fra Nordstrand IF

Ingen triatlet har deltatt i flere NM denne sesongen enn Pål Fritsvold.

Tekst: Fred Arthur Asdal Foto: Privat

Sprint, olympisk, lang, terreng, mixed stafett, akvatlon. Pål Fritsvold fra Nordstrand IF er den eneste som har deltatt på samtlige. Da  han løp i mål på NM langdistanse utenfor Bergen forrige helg, var det 43-åringens sjette nasjonale mesterskap i år.

– Jeg synes det er viktig å støtte opp om arrangementene her hjemme, og det er jo ikke noe større i norsk triatlon enn NM, sier Pål Fritsvold.

Pål Fritsvold kunne nok en gang klatre til topps på pallen da han gjestet Coastman og langdistanse-NM forrige lørdag.

Lørdag sikret han seg sesongens andre NM-gull. Vel og merke i sin aldersklasse. Det er han både stolt og glad over. Men han skulle gjerne sett flere i løypa.

– Jeg hørte rykter om at 150 nordmenn deltar i Ironman-konkurransene i København og Kalmar akkurat denne helga. Jeg synes det er litt trist at ikke langdistanse-NM prioriteres, sier Fritsvold.

Han poengterer at han forstår godt at mange drømmer om å fullføre en Ironman og at for mange gjøres dette som en familietur, og hver og en selvfølgelig står fritt til å velge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Pål Fritsvold har konkurrert de fleste stedene i Norge, hvor det arrangeres triatlon, som her i Kristiansand hvor han deltok på NM på normaldistansen under TriQuart.

– Seks NM har ført deg til ”eksotiske” steder som Horten, Øygarden og Bryne?

– For mange er det mer spennende med en flytur til Spania enn en biltur til Bergen og på papiret kan disse 4 timene i flyet se kortere ut enn de 8 timene i bil til Bergen, sier Fritsvold.

– Jeg vil bare understreke verdien i å konkurrere her hjemme. Det er på norske konkurranser jeg treffer flotte mennesker som jeg kanskje treffer igjen på et annet løp senere i sesongen, enten det er gamle eller nye bekjentskaper. Og ja, det har blitt mange fine turer i år, sier han.

– Poenget mitt er at det er mange flotte konkurranser i Norge, men at vi ikke skal ta disse for gitt. Derfor synes jeg i hvert fall at flere burde bruke de norske konkurransene som en del av oppkjøringa når de like fullt velger å ”satse alt” på en fulldistanse.

– Jeg mener en naturlig del av en oppkjøring til en Ironman eller halv Ironman er å kjøre noen lokale konkurranser her hjemme i forkant, sier han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Siden debuten i 1991 har Fritsvold samlet mer enn 20 medaljer fra ulike norgesmesterskap i triatlon.

Pål Fritsvold deltok i sin første triatlon i 1991. Han var ganske god som junior, og kom alltid i mål ”like bak landslaget”. Noen kneskader fra militæret, jobb og litt andre interesser ble i en periode viktigere, men formen ble til en viss grad holdt ved like.

Men etter hvert fant han veien tilbake til triatlon igjen.

– Utøvere kommer og går. Det er vel bare Wagener-gutta og Arild Tveiten som fortsatt holder stand. Men det gjør ikke noe. Det er like moro fortsatt. Men jeg satser helst på de kortere distansene, sier Fritsvold.

– Jeg har gjort én Ironman, men det var kjempehardt.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Alt handler om å finne balansen; mellom det å trene best (ut fra forutsetningene) og resten av livets trivialiteter.

For noen år siden var Fritsvold det Dagens Næringsliv betegner som en ”elitemosjonist”. Da trente han 15 – 20 timer i uka. Nå er han fornøyd hvis han får trent fem timer.

– I dag handler det mer om å trene best mulig ut fra forutsetningene. Og med jobb og familieliv blir det knapt tid til mer. Tidene og resultatene er ikke helt der oppe som de var, men med rett innstilling er det like artig å konkurrere.

Da Fritsvold valgte triatlon i hine hårde dager, var det vekslinga mellom svømming, sykkel og løp som han falt for. Nå er det variasjonen i de ulike sportsgrenene som trekker.

– Akvatlon i Kristiansand var fantastisk. Og helt nytt, for meg. Det var så ”enkelt”, men samtidig så utrolig krevende.

– Du vant ikke der?

– Nei, svømmebrillene røk rett før start, og jeg ble nest sist. Men det gjør ikke noe, jeg hadde ikke kommet på pallen likevel. Det var uansett utrolig moro.

Miljøet i Nordstrand IF er viktig for Pål Fritsvold. Her er han sammen med tre andre klubbmedlemmer, som også tok medaljer under terreng-NM i Horten: Håkon Sitre, Tone Kristiansen og Martin Gulliksen.

– Da gikk det bedre i terreng-NM i Horten?

– Ja, da havnet jeg plutselig i eliteklassen, og så fikk jeg den siste pallplassen der. Men det var sisteplass i eliteklassen, altså. Jeg trener jo altfor lite terrengsykkel til å hevde meg.

– Noen mener det er for mange NM i år?

– Det er jeg ikke nødvendigvis uenig i. Og det var jo enda godt NM i duatlon ble avlyst, for det hadde krasjet med Holmenkollstafetten.

– Og da hadde du foretrukket stafettlaget?

– Nei, nei. Jeg hadde selvfølgelig valgt NM. Men ja, jeg regner med at det blir en diskusjon om dette med antallet NM, og det er bare sunt. Uansett, jeg synes det bare er moro at vi har mange mesterskap.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

På Bryne ble det litt uvanlig stafettveksling. Men når kjæresten overtar «stafettpinnen» er det lov å være litt løssluppen, i tidenes første mixed stafett.

– Hva er ditt beste NM-minne i år?

– Åh, det er kanskje mixed stafett på Bryne. Vi hadde egentlig ikke nok deltakere til å stille lag, men så fikk jeg flydd inn kjæresten min, ordnet med lisens og utstyr til henne, og så var vi klare likevel.

– Og det gikk bra?

– Nei, vi ble blant de siste. Men vi deltok, og det var det viktigste.

– Dere fikk i hvert fall en fin tur sammen?

– Egentlig ikke. Hun fløy, mens jeg måtte kjøre alt utstyret tilbake i bil.

– Med seks NM i bagasjen (i år): Hva tenker du om de ulike konkurransene?

– De er så ulike! TriQuart var den teknisk beste, men det var utrolig bra det Bryne hadde fått til da vi kjørte sprint-NM. Og på Coastman nå i helga var det en fantastisk vakker og flott natur.

– Og til lang-NM i helga ble det vel en tøff oppkjøring?

– Haha. Nei, to uker før konkurransen tok jeg et skikkelig magadrag som varte i én uke. Da rakk jeg én intervalløkt på sykkel, én langtur på løp, én god intervalløkt på løp og noen svømmeøkter. Mer enn det torde jeg ikke å be om der hjemme.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Pål Fritsvold digger å stå på pallen. Men fullt alvor er det likevel ikke. Derfor er det ikke uvanlig med et stort glis på toppen av Nordstrand-drakta.

– Men NM er ”alvor”, eller hva?

– Selvfølgelig. Jeg mener jo at NM er det gjeveste vi har. Men vi må ikke legge for mye i det heller. Det aller viktigste er vel at vi stiller og at vi gjør vårt beste, sier Fritsvold.

– Når det er sagt, så er jeg heldig i den forstand at jeg flyter på mange år med trening.

For Fritsvold handler det om å gjøre det beste ut av det meste.

– Altså, jeg går aldri på kafé for å drikke kaffe, og jeg går sjelden på pub. Vennene mine er i dretten, og jeg elsker å skravle i garderoben etter en økt eller en konkurranse. Og det er bra for meg. Det handler om å finne balansen.

– Det er mange flotte konkurranser i Norge, men at vi ikke skal ta disse for gitt, sier Pål Fritsvold og maner til at flere stiller her hjemme. Her fra Coastman, som var årets vertskap for langdistanse-NM.

Pål Fritsvold løper stadig vekk i mål. Men han trener langt mindre enn tidligere.

 

– I dag handler det mer om å trene best mulig ut fra forutsetningene. Og med jobb og familieliv blir det knapt tid til mer. Tidene og resultatene er ikke helt der oppe som de var, men med rett innstilling er det like artig å konkurrere.


Om forfatteren

MAMIL, firebarnsfar, forfatter, foredragsholder og arrangør. Jobber hardt og kontinuerlig for å holde sin indre sofagris i sjakk. Liker seg best på de lange distansene.



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This