facebook_pixel

Tema

Publisert den 16. august 2017 | av Ole Kristian Bakkene

0

Med minst én fot i grava

Ny kjæreste? Cabriolet? Triatlon? Midtlivskrise kommer i mange former.

Midtlivskrisa er gjerne omtalt som noe negativt, panisk, og myteomspunnet; noe som inntreffer når man finner ut at døden nærmer seg. Men hva er egentlig midtlivskrisa, eller 40-årskrisa om du vil, for oss som er midt oppi den?

Jeg er en ivrig fyr når det gjelder midtlivskrisa. Ikke den midtlivskrisa (eller 40-årskrisa) hvor du panisk skiller deg fra kona eller mannen, og får deg ny ung kjæreste, kjøper deg en rå sportsbil (gjerne cabriolet) og lever livet som du skulle være 29 igjen. 29 igjen. Smak litt på det.

Men den midtlivskrisa som inntreffer når du er halvveis i livet, og forstår at hvis du ikke gjør noe så blir du feit, skallet og gammel. Eventuelt skikkelig gråhåra. Du har én sjanse igjen.

Ikke kødd det til nå. Du vil jo ikke dø tidligere enn du må. Det vil ikke mannen din eller kona di heller. Det er på tide å gjøre noe.

Eventuelt så har du ikke lyst til å bli tjukkere. Det holder egentlig lenge nå. Å bli tjukk er som dødsangst for enkelte. Nå kan det diskuteres hva som er tjukk da.

Det er sånn det føles for meg. Stort sett hele tiden. 

Jeg forsøkte å finne ut litt mer om hva som er skrevet om midtlivskrisa. Hva har folk skrevet? Den eneste ordboka, eller leksikonet om du vil, som har noe på midtlivskrise er «Den store danske».

Der står det et eller annet om at livet går mot slutten. Man har passert middagshøyden, og nå er det bare å ta tak før livet er over. Det står det også andre steder. Det handler om at man ser tilbake, og bestemmer seg for hva man vil framover i livet.

Det er litt konsensus. Midtlivskrise er synonymt med noe negativt.

I tillegg er alt som skrives dystert. Det er ingen glede. Ingen gnist. Ingen entusiasme. Det er i alle fall pakket inn sånn.

Men det er jo helt feil at vi er dystre, ikke har noen glede, ingen gnist, ingen entusiasme. Vi er jo ikke sånn vi som er i 40-åra?

Vi er jo energiske familiemødre og familiefedre. Vi er entusiastiske 40-åringer som er midt i livet og som fremdeles kan gjøre akkurat det vi vil. Det er sjelden det er noe panisk over oss. Vi er jo bare glade?

Les også:

Å komme i mål var magisk

Fra sofa til midtlivskrise i lycra

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Ole Kristian Bakkene bedyrer at triatlon er bedre enn cabriolet. Og at legen hans er enig.

Jeg var hos legen for noen år siden, og da jeg sa at jeg var i midtlivskrisa og at jeg hadde blitt sånn panisk løper og krampaktig syklist sa han bare:

– Det er ingenting negativt med en midtlivskrise hvor bevegelse er resultatet. Da er det bare å kjøre på framover. Bevegelse er aldri negativt, sa han før han sjekket knærne mine som sviktet, igjen.

Ordene har jeg tatt med meg videre, og i dag er jeg et mye sunnere og bedre menneske enn jeg var for ti år siden. Jeg er en bedre mann. Jeg er et bedre menneske.

For hva kan man gjøre istedenfor denne rå sportsbilen, denne yngre kjæresten etter samlivsbruddet, og leve livet som man var 29 igjen?

Jo.

Løping

Sykling

Langrenn

Rulleski

Svømming

Triatlon

U name it.

Det er helt opp til deg hva du ønsker å gjøre, så lenge du utfordrer kroppen og opplever hvordan det er å bli svett og sliten.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Midtlivskrise (aka «krise») kan også føre til færre øl med gutta på puben og flere turer på sykkelsetet sammen med ungene.

Du kan finne deg noen fantastiske mål og gjennomføre dem. Du skal i hvert fall ikke sitte stille i sofaen samtidig som du venter på den store magiske opplevelsen som liksom skal skje en eller annen dag.

– Jeg skal starte på mandag.

(Kjenner du jeg igjen?)

Nei, du skal starte nå!

Leve livet. I bevegelse. Trimme den kroppen før den blir for gammel og grå.

Få deg nye utfordringer. Gjøre noe du aldri har gjort før.

Jeg har gjort det, og for noen uker siden deltok jeg på mitt andre triatlon. Og snart sykler jeg Birken for femte gang.

Jeg anbefaler triatlon. Det er en flott sport med variasjon som hovedelement mellom svømming, sykling og løping.

Ikke fordi det er panisk, men fordi det er det som gleder meg. Utfordringer. I bevegelse. I lycra. Sammen med andre i 40-årene.

Det er det midtlivskrisa handler om for meg.

Så, her er mitt forslag til hva ordbøkene og leksikonene bør skrive om midtlivskrise:

Midtlivskrise

– (eller 40-årskrise) er en betegnelse på noe som oppstår når man har blitt voksen og ønsker å oppleve mer i livet, med entusiasme og glede, og i bevegelse.

Krisen kan ofte være utløst av at man har forstått at man har ligget på sofaen lenge nok, og at man vil utfordre seg helt på nytt. Kan i noen tilfeller være utløst av en overivrig samboer, kone eller mann. Eller en voksende del midt på magen (les: magen).

Innebærer trening, og gjerne da løping, sykling, triatlon og skigåing.

Må ikke forveksles med gammelmannskrise som ofte innebærer en sportsbil (cabriolet, selvsagt) og en yngre kjæreste som gjerne vil rappe arven fra barna dine. Oppstår ofte i 60-årene.

Les også:

Skal vi ikke hilse på hverandre?

Jeg står fram: Jeg har aldri punktert


Om forfatteren

Ole Kristian Bakkene bedriver treningsinspirasjon for folk i 40-årskrisa. På lavt nivå. Han opptrer stadig vekk på bloggen midtlivskriseilycra.com.



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This