facebook_pixel

Trening

Publisert den 15. juni 2017 | av Fred Arthur Asdal

0

Korte eller lange intervaller?

Universitetet i Agder har forsket på hva som gir best treningseffekt av kort- eller langintervall.

Tekst: Fred Arthur Asdal Foto: Mikal Iden, Fred A. Asdal og Sondre Steen Holvik

I mange år har intervallserien fire ganger fire minutter fått stor oppmerksomhet, altså 16 minutter med høy intensitet. Treningsopplegget har gjerne blitt omtalt som ”mirakelkuren”.

I det siste har det vært stort fokus på sprintintervaller; korte og intensive intervalldrag med mikropauser i mellom. Hensikten er gjerne å kunne holde høyere intensitet på intervalldragene.

– Ofte presenteres vi for nye saliggjørende treningsopplegg, gjerne løftet fram av bloggere, entusiaster og ukeblader. Ikke alt er like godt forankret faglig, forteller Andreas Mathingsdal Pedersen.

Triatleten fra Kristiansand har denne våren ferdigstilt masteroppgaven sin sammen med studiekollega Ole Edvard Wåle og veileder Øystein Sylta. Forskningsoppgaven undersøkte nærmere forholdet mellom treningseffekt og lengden på intervalldrag.

– Ofte får vi inntrykk av at det kun finnes én vei til toppen. Spørsmålet vårt var i utgangspunktet om hvilken form for intervall som var mest hensiktsmessig, sier Mathingsdal Pedersen.

Han er selv aktiv triatlet, og nylig vant han Hove Tri.

Andreas Mathingsdal Pedersen var først opp av vannet under Hove Tri forrige helg. Forskninga handler imidlertid om andre.

– Klart det hadde vært fantastisk om vi en gang for alle hadde kunnet kunne fastslått hvordan vi MÅ trene, sier Mathingsdal Pedersen, med et stikk til den tabloide pressen som stadig kan fastslå nettopp det.

– Dessverre er virkeligheten mer kompleks enn som så, sier han.

Forskning og undersøkelser viser imidlertid hvordan de beste trener, og Mathingsdal Pedersen mener det bør gi oss noen pekepinner, selv om det er forskjell på elite og mosjon.

– I bunnen for forskninga ligger en såkalt ”norsk modell”, med stor vekt på mye rolig mengdetrening. Blant annet vet vi at ca. 80 % av treninga til de beste utholdenhetsutøvere er lavintensiv trening. Det er i samsvar med anbefalingene til Olympiatoppen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Andreas Mathingsdal Pedersen presenterte tall fra masteroppgaven sin under treningssamlinga i regi av Norges Triatlonforbund i Kristiansand i slutten av mai.

Mathingsdal Pedersen understreker viktigheten av varighet, noe han har hatt med seg i studiet omkring intervalltrening.

– Mange intervalløkter har en belastning på om lag en halv time, og vi ville derfor teste om det å kjøre intervalløkter med en total varighet på 32 minutter var best som kortintervall (40/20-intervaller) eller som langintervall (4 x 8 minutter), forteller han.

Studien ble gjennomført på godt trente mosjonister, med vekt på sykkel. Studien kunne ikke fastslå noen åpenbare ”avsløringer”.

– Vi fant i vår studie at det var ingen forskjeller mellom å kjøre langintervall ( 4 x 8 minutter) og kortintervall (4 x 12 x 40/20, og 4 x 8 x4 0/20). Men begge typene gav veldig god treningseffekt på flere fysiologiske- og prestasjonsparametere etter kun fire uker med trening (tre intervalløkter i uka).

Studien ved Universitetet i Agder ble gjennomført på godt trente syklister, men har overføringsverdi til andre grener også. (Illustrasjonsfoto.)

Mathingsdal Pedersen har ingen tro på ”mirakelkurer”, og han er derfor ikke overrasket. Når fire ganger fire har fått betydelig oppmerksomhet, mener han dette i stor grad handler om den tydelige effekten den har blant utrente mosjonister.

– Utrente er det som kjent flest av. Og er du i dårlig form, vil 4 x 4 kunne gi gode resultater. Men for de de mer erfarne heller mye forskning altså mot at lengre intervaller, opp mot åtte til 16 minutter, for eksempel 4 x 8 minutter og 4 x 16 minutter, gir en noe bedre effekt.

– Slik trener vel mange triatleter allerede?

– Ja, det stemmer nok. Mange triatleter og utholdenhetsutøvere trener slik, og det skal de fortsette med. Selvfølgelig skal man variere treninga. Hurtighet og eksplosivitet er godt for kroppen. Men mye forskning viser at lengre intervaller rundt 90 % av HRmaks, med en totalt varighet på mellom 30-45 minutter, er mer effektivt enn intervaller med total varighet på 10-16 minutter (rundt 90-95 % av HRmaks).

Studiet ved Universitetet i Agder gir vekslende resultater, og mye annen forskning går i ulike retninger. Mathingsdal Pedersen mener derfor at det ikke er grunn til å være altfor kategorisk.

– Vi kan ikke si at én form for trening er en mirakelkur. Samtidig mener vi at det kan heller ingen andre; heller ikke fire ganger fire. Men én ting kan vi i hvert fall fastslå med sikkert, og det er at trening virker, humrer han.


Om forfatteren

MAMIL, firebarnsfar, forfatter, foredragsholder og arrangør. Jobber hardt og kontinuerlig for å holde sin indre sofagris i sjakk. Liker seg best på de lange distansene.



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This