Fra sofa til midtlivskrise i lycra

Fra sofa til midtlivskrise i lycra

– Jeg vokste opp på nederste del av resultatlistene, sier Ole Kristian Bakkene. Men i år skal han (omsider) debutere som triatlet.

Ole Kristian Bakkene er en entusiastisk og energisk familiefar på 40. Når han ikke raljerer på bloggen sin Midtlivskriseilycra.com, da.

– Jeg står med beina godt planta i midtlivskrisa og har vært i den situasjonen i mange år, sier Bakkene, som bedyrer at han representerer 40-åringer som heller trener enn  åkjøpe sportsbil.

Det hele begynte med en utfordring i 2011. Halvmaratonen endte imidlertid med runners knee, og fokuset ble flyttet over på Birken på ski, som ble gjennomført uten trening.

– Jeg gråt ved passering Skramstad, og jeg så den berømte revyen før jeg så vidt overlevde og ankom Birkebeineren skistadion da kameraene var pakka ned. Det var en lang dag og jeg ble slått grundig av rennets eldste kvinnedeltager, Solveig Nyberg (75), som kom inn nesten to timer foran meg. Men jeg gjennomførte! Og det er jeg stolt av den dag i dag, sier Bakkene.

Birken har han gjennomført på nytt seinere, med trening. Og det gikk litt bedre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

 

Før var det jobb og sofa som kom først. Nå trives Ole Kristian Bakkene med en rekke fysiske aktiviteter

– Jeg vokste praktisk talt opp på nederste del av resultatlistene. Jeg gjorde ganske mye for å lykkes på karusellrenn med langrennskia på beina som 7- og 8-åring eller andre idretter som fotball for den saks skyld, men jeg endte opp bakerst uansett hva jeg gjorde. Jeg var også ubenyttet innbytter på et fotballag som skulle la alle spille, sier Bakkene.

– Jeg var ikke akkurat et talent. Det var ikke det at jeg var svak eller liten. Jeg klarte det bare ikke.

Dermed ble livet litt forma ut i fra det, sier han.

– Aktivitet ble noe andre drev med. Det høres kanskje rart ut, men fram til for noen år siden følte jeg meg veldig dum da jeg dro på meg treningsklær. Hvem er det han tror han lurer, sa jeg ofte til meg selv da jeg skulle ut for å trene. Det ble ganske halvveis. Jeg mista motivasjon og fryktet at jeg skulle bli ledd av. Dermed ble sofaen basen. Jeg kjente få som anerkjente det å være i midtlivskrisa. Lycra var et skjellsord.

I dag har han en helt annen tankegang. Han gleder seg over å ha på seg treningsklær.

– Jeg bryr meg ikke om hva folk sier om midtlivskrise og lycra lenger. Jeg stapper det jeg har av valker og fett nedi, og så kommer jeg meg ut. Jeg blir glad når jeg ser andre som er i samme situasjon, og blir enda mer glad hvis det er den første turen de gjør på flere år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

 

I år skal Bakkene endelig debutere som triatlet. I fjor ble det nesten.

Nå handler det ikke lenger om hva han IKKE mestrer, men motsatt.

– Hva kan jeg finne på for å komme meg enda lenger ut av komfortsonen, og enda lenger bort fra sofaen. Jeg vil ikke stivne, bli gammel og feit. Jeg har hoppa i fallskjerm. Jeg har dykka til havets bunn. Jeg har vært med på flere løp, ritt og renn som er mer enn hva andre kompiser har vært med på. Jeg er stolt av det og jeg har lyst til å fortelle alle andre om at det går an uten at man må ha et talent. Carpe Fucking Diem!

Det siste tilskuddet til stammen over ting han trives med er triatlon.

– Eller. Jeg har aldri gjennomført et triatlon. Jeg har bare noen treningstriatloner som har gått bra og vært superinspirerende. Jeg skulle være med på Hvaler Tri i fjor, men endte i asfalten på en trilletur dagen før.

– Jeg skulle bare ta noen fartsøkninger i en sving. Pedalen kom nedi. Og: Au!

Halebeinsbruddet stoppa hele greia og Bakkene gråt (gjør det fremdeles).

– Derfor gleder jeg meg til snøen har forsvunnet, og jeg kan begynne å trene hardere på de tre forskjellige delene. Ikke minst skal jeg trene på overgangene mellom svømming, sykling og løping. Da føler jeg meg litt ekstra gal, sier han.

Akkurat nå jobber han med å finne ut hvor han skal debutere, og lover at det kommer oppdateringer på bloggen angående oppkjøringa.

Hvor mye han trener, er avhenger veldig av hvor tight tidsklemma er. Noen uker blir det tre timer. Andre uker blir det seks timer.

– Tida forsvinner på 1-2-3, så ofte kan det bli ustrukturert trening utpå kvelden i ukedagene når alle andre er i seng og jeg sitter der med hånda på vei ned i potetgullposen. Jeg må bare komme meg ut, sier han, frø han raskt korrigerer seg selv:

– Jeg er egentlig forferdelig dårlig på å trene når det er mørkt ute, men både januar og februar har gått bra. Bloggen forplikter virkelig. Nå skal det snart økes. Både med tanke på svømming, sykling og løping.

Det tok noen år før han turte å starte Midtlivskriseilycra.com.

– Jeg sa det faktisk ikke til kona før det hadde gått tre måneder, sier Ole Kristian Bakkene.

– Jeg fruktet alt skulle bli misforstått, og jeg var livredd for å fremstå som en selvsentrert dust. Det var bare noen få av de nærmeste som visste om bloggen, tross at den hadde trafikk. Jeg vurderte faktisk å maskere meg selv en stund, sier han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen.

– Alle artiklene ble trippelsjekka av noen betrodde, og jeg jobbet dag og natt for å finne temaer som gjorde at jeg utleverte meg minst mulig. Det er glemt i dag. Nå har jeg til og med blogget om å miste følelsen i penisen når man er ute på løpetur, med påfølgende tissepause som bare er helt forferdelig, humrer han.

Men han har hele tiden hatt en tanke om hvorfor. Altså hvorfor har han har bloggen og hvorfor bruker han så mye tid på den.

– Jeg har også noen mål, men det handler verken om å bli sponsa eller å leve av det. Det handler om å inspirere og motivere andre. Noe av det viktigste for meg er å vise andre at det går an, sier han.

Selv om man ikke var en toppidrettsutøver da man var yngre, er det fullt mulig å finne gnisten når man nærmer seg 40-åra.

Myke menn i tette tights; det er mannsrollen anno 2017.

– Det er ingenting galt i å løpe rundt i bar overkropp, pulsbelte og lycratights (selv om man ikke har sixpack). Det er ingenting galt i å bruke tid for seg selv på sykkelsetet eller i en neoprendrakt i nærmeste tjern. Det er bra for både hode, kropp og sjel. Ikke minst de der hjemme. De får hjem en fantastisk energisk fyr som gir mer av seg selv og som har et rikere liv. En bedre mann, en bedre far, sier han.

Bakkene forteller at bloggen handler først og fremst om å være i midtlivskrisa; en krise som ikke innebærer å kjøpe en sportsbil (joda, han har vært der også), men å komme seg ut av sofaen.

– Bevege seg! Oppleve alt det verden kan tilby, i fart. Bloggen handler om erfaringer jeg har gjort meg underveis, og tips som ønsker å dele. Jeg forteller om det jeg gjør selv og det jeg har lyst til å fortelle om av andre ting som skjer og det jeg opplever. Jeg fokuserer på løping, sykling, svømming og triatlon, men også litt langrenn og andre ting som inspirerer. Og ja, om hvordan det er å være i en midtlivskrise som preges av tidsklemma, sier Bakkene.

Likevel; bloggen om mer enn bare deg selv.

– Ja, den handler også om andre som er i midtlivskrisa og hva de har opplevd og hva de har gjort, sier han.

Som for eksempel Ronny (42) fra Nord-Norge, som mistet bestekompisen på sykkelsetet og dermed mistet også all motivasjon og parkerte sykkelen. Nå er han på vei tilbake etter å ha funnet treningsgleden igjen, sier Bakkene.

– Den handler også om André på 26 (rekordtidlig i midtlivskrisa) som er nyfrelst stiløper. Jeg skriver om hva som trigger han og hva han har gjort for å finne tenninga i et ellers bedagelig liv. Den handler også om å gi folk en klapp på skuldra, litt anerkjennende ros for at de kommer seg ut av sofaen. Ikke stivner. Ikke bare kaster bort livet på det som skjer et helt annet sted enn de er, sier Bakkene.

– Tenk deg alt du ikke opplever, som ligger rett utenfor husdøra.


Om forfatteren

MAMIL, firebarnsfar, forfatter, foredragsholder og arrangør. Jobber hardt og kontinuerlig for å holde sin indre sofagris i sjakk. Liker seg best på de lange distansene.



Stengt for kommentarer.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This