facebook_pixel

Tema

Publisert den 26. februar 2017 | av Redaksjonen

0

Tid for årsmøte: Gi og ta, eller bare få?

Snøen smelter, våren er i anmarsj, og DER tikker den inn – den sedvanlige innkallingen til årsmøtet. 

Tekst og foto: Lars Zachariassen

Melder noen seg frivillig som leder i vellaget? Kan du tenke deg å være tillitsvalgt her på jobb? Vi trenger noen i styret i triatlonklubben, kan du være med? Fint om 10 frivillige foreldre kan hjelpe til en time i barnehagen på ettermiddagstid i forbindelse med maling av uteleker. Det blir luking av fellesbed i borettslaget lørdag kl. 12.00 – møt opp.

Tyst! Som i graven.
Unnvikende blikk.
Febrilsk leting i veska.
Bøye hodet ned i fanget og skrive på mobiltelefonen.

Noen må plutselig på do. Eller så «ringer» telefonen.

Jeg er fryktelig redd for at alt for mange tenker: What’s in it for me? Dersom godene er større enn ulempene, takker vi ja. Dersom vi må gi mer enn vi får, er svaret nei. Ganske naturlig, egentlig. For da ender vi opp i pluss – og det liker vi. Alle sammen! Men hva skjer egentlig om alle, alltid skal gå i pluss?

Riktig! Det går ikke opp. Det er så enkel matte at barna våre lærer det i barnehagen, likevel klarer ikke voksne utføre det i praksis. Om noen skal få, må noen gi. Til fellesskapet! Og jo mer fellesskapet får, jo mer kan det gi.

Jeg er ingen kommunist, men liker tanken om å gi etter evne og få etter behov. Det betyr ikke at vi skal slite oss fullstendig ut og påta oss alle verdens verv. Det betyr bare at vi skal være med å bidra. Med litt.

Det tar garantert mindre tid og krefter enn du frykter. Og det betyr garantert langt mer for langt flere enn du håper.

Det går mot årsmøte og valg i triatlonklubben. Viser seg at om du gir litt, får du enda mer tilbake. Grethe baker nemlig skoleboller til hvert eneste styremøte.

Hilsen Sportslig leder

Teksten er publisert i samarbeid med TriatLars på hans blogg


Om forfatteren



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Siste innlegg

  • Instagram

  • Arkiv


Share This