Gir seg på toppen

Gir seg på toppen

Gir seg på toppen

Norseman-kongen Henrik Oftedal gjør han det han aldri ellers gjør: Han gir seg.

Tekst: Kristian Horne Foto: Lars-Erik Blenne Lien, Jørgen Melau og Kai-Otto Melau

I 2009 dukker det opp en uventet person under Norseman. Tom Remman har tatt ledelsen ut av vannet, men lite vet han at en mann fra Akershus skal jakte på ham hele dagen. Denne dagen sykler og løper den nye utfordreren raskere enn noen hadde forventet, og han kommer inn som nummer to, bare noen minutter bak Remman. Mannen er ingen ringere enn Henrik Oftedal, og triatlonsporten har nettopp fått sitt første møte med utholdenhetsbohemen fra Rælingen.

Nå, åtte år etter, takker Henrik Oftedal for seg i Norseman-sammenheng.

Henrik Oftedal gir seg på toppen, etter en rekke Norseman-meritter.

«Hører du meg nå? Du er på handsfree».

Henrik Oftedal har nettopp ringt opp fra bilen som er på vei mot familiehytta på Sjusjøen. Det er ferie, og sønnene Storm og Falk har allerede vært på fjellet noen dager med besteforeldrene.

– Det er viktig at gutta blir glade i fjellet vet du, humrer Oftedal.

Etter mange år med trening og konkurranser vet han at det er viktig å få inn glede over aktivitet tidlig. Mannen vet jo hva han prater om når det kommer til dette temaet. Hele livet hans har i mer eller mindre grad dreid seg om å være aktiv, og han har vært innom de fleste idretter som kan forbindes med utholdenhet.

– Jeg har jo drevet med mye rart forteller Henrik Oftedal, som ved siden av triatlon har vært innom langrenn, sykkel, skiskyting, løping og orientering. Sistnevnte var imidlertid en forbigående affære.

– Jeg var der mest for å løpe, humrer Oftedal, som forteller om veivalg godt under gjennomsnittet.

Det var imidlertid skiskyting som skulle bli satsingen i mange år, og frem til Henrik Oftedal var 24 år, satset han tungt med ski og rifle.

– Jeg var på juniorlandslaget og var ganske så habil, men jeg måtte til slutt gi meg.

Et medfødt problem med bihulene har plaget ham i mange år, og det gjorde satsingen vanskelig. Et par år ble trening og konkurranse lagt på hylla, og fokuset ble flyttet fra startnummer til jakt, fiske og telemarkkjøring.

– Jeg var jo aktiv, men det var noe helt annet, forteller Oftedal.

Henrik Oftedal har alltid vært allsidig. I fjor satte han verdensrekord i 24 timers sykkelritt – på en travbane.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

 

Skiskytingen ble etterhvert erstattet med sykkel i sportsklubben Ceres. Der var han med å vinne Lillehammer – Oslo, og han kom inn som 14. beste mann i eliteklassen i Birkebeinerrittet. I samme periode gikk Henrik Oftedal raskt i ulike skirenn og løp på beina. I 2008 kom imidlertid en annen idé inn i hodet til rælingsmannen, nemlig Norseman.

– Den gangen var jeg egentlig mest spent på om jeg i hele tatt kunne klare å gjennomføre, forteller han.

I dag kan han se tilbake og le av redselen for distansen, men for ham var det som med så mange andre; langdistanse-triatlon virket som noe helt på grensen av hva et menneske kan klare.

– Jeg trengte et litt mer langsiktig mål å trene mot forteller Oftedal, som etter mange år med trening krevde relativt begrenset med tid for å komme i OK form.

– Oppladingen gikk egentlig veldig bra, bortsett fra en liten hump i veien. Noen uker før løpet trente jeg i Åmotdammen i Rælingen, og jeg fikk relativt vondt i magen etter treningen. Mageknipen gikk over i kraftige magesmerter og jeg ble i løpet av kvelden lagt inn på sykehus. Magen min var jo plutselig større en det Renate sin var den gangen, ler Oftedal og refererer til kona som var gravid i sjette måned på tidspunktet.

Legene fant imidlertid ikke ut hva som hadde skjedd, og magen gikk etter hvert tilbake til normal stand. Og utskrevet fra sykehuset overrasket han alle, og kanskje også seg selv, da han suste inn til andreplass bak Remman.

Plutselig var ikke distansen uoppnåelig lenger, og Oftedal begynte fort planleggingen for å ta steget helt opp på toppen av pallen.

– Jeg måtte gjøre noe med løpingen, der var det mye å hente, sier han.

Oftedal tok store skritt gjennom vinteren og den påfølgende sommeren. I 2010 var det duket for oppgjør mellom Remman og Oftedal, og ut på løpingen ble det et skikkelig oppgjør der Oftedal til slutt kom seirende ut.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

 

Seieren i Norseman satte for alvor Henrik Oftedal på kartet som en av Norges beste triatleter som satset langdistanse, men han la paradoksalt nok ikke et nytt mål for 2011.

– Jeg gjorde ikke så mye det året. Det var preget av mye jobb og relativt lite trening, forteller han.

– Formen var ganske dårlig etter hvert, og da jeg stilte opp på fellestrening med RYE-expressen var det nok mange som undret, litt humrer han.

Formen var ikke det den hadde vært året i forveien, og etterhvert kom Henrik Oftedal frem til konklusjonen han egentlig visste fra før: Han fungerer best når han trener. Litt utpå sommeren kom heldigvis motivasjonen han trengte for å komme tilbake.

Henrik Oftedal har både jaget og blitt jaget i Norseman. I Zombie Hill er han godt kjent.

I 2012 hadde Norseman 10-års jubileum, og alle tidligere vinnere ble invitert for et skikkelig oppgjør. Personligheter som Rune Høydahl, Bjørn Anderson, Øyvind Telle (tidl. Johannessen), Lars Petter Stormo og Tom Remman raslet med sablene, og norsk triatlon sto ovenfor sitt største prestisje-oppgjør på veldig mange år, kanskje noensinne.

– Det motiverte veldig, forteller Oftedal.

I oppkjøringen trente han hardt og mye for å forberede seg, og det var flere som la merke til innsatsen.

– Jeg kjørte veldig konkurranse-spesifikt forteller han, og nevner økter som Enebakk rundt på sykkel med full innsats og påfølgende halvmaraton i konkurransefart.

– Innsatsen det året var høy, særlig med tanke på at jeg jobbet fullt, men det gikk, smiler han.

Belønningen for strevet skulle vise seg å bli toneangivende for de neste årene. Den påfølgende seieren og løyperekorden i Norseman gikk ikke upåaktet hen. Takket være to større sponsorer kunne nå mannen som anså seg selv som i dårlig form året før, tre inn i rekkene av profesjonelle utøvere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

 

– Det var plutselig en helt annen tilværelse, det var rett og slett jævlig deilig å kunne gjøre dette skikkelig. Jeg kunne trene bra, og samtidig ha tid til familien, forteller Oftedal, som økte treningsvolumet en del etter overgangen til hverdagen som fulltids-utøver.

– Jeg kjørte nok litt mye på i den perioden. I ettertid skulle jeg nok ha trent mindre og hardere, men jeg tenkte jeg måtte ha så mye mengde, forteller han.

Sesongen 2013 var den første som skulle dreie seg om å kjøre Ironman-konkurranser for Oftedal, men det ble ikke all verden med resultater dette året.

– Sjetteplass i Ironman Wales var nok det beste denne sesongen, mener han selv.

– Ja, og så seier og løyperekord i Aurlandet Extrem Triathlon da, legger han til.

– Formen var jo bra, men begge disse konkurransene viste nok at jeg er best i kapasitetsløyper.

Henrik Oftedal har alltid hatt en særegen evne til å ta seg helt ut, som her, etter målgang på Norseman i 2016.

2014 skulle bli et utfordrende år. En akilles-skade setter Oftedal mer eller mindre ut av spill fra mars, og frem til han blir operert i september blir treningen ganske delvis. Han kjører ingen konkurranser denne sommeren, og det er tungt.

– Det er jo en kjedelig situasjon, vet du. Sponsorene tror jo på deg, og det er vanskelig å erkjenne at man ikke får gjort noe, forteller han.

– Det er jo tross alt jobben din å være i form. Heldigvis var Remi Goulignac og Odd Erik Bunde forståelsesfulle sponsorer, og de trodde på meg selv om det buttet, sier han.

Kona Renate har også vært en av hans aller viktigste støttespillere gjennom hele satsningen.

– I perioder som dette har hun vært veldig viktig for å holde meg i gang, sier han.

Etter en vellykket operasjon av akilles i september, snudde endelig hellet seg. Endelig kunne han trene bra igjen, og etter operasjonen har han ikke hatt problemer med akillesen. Sesongen 2015 gikk imildertid så som så resultatmessig, men Oftedal kan knapt huske å ha vært i så bra slag før.

– Jeg var i mitt livs form, men fikk det ikke helt ut i konkurransene. Jeg trente nok rett og slett ikke nok løping for å holde helt inn, forteller han.

Han tapte en del i forhold til konkurrentene på slutten av løpingen i konkurranser. Dette gjentok seg i Lanzarote og i Taiwan. Da Norseman kom, hadde Oftedal en helt utrolig fart på sykkelen, men fikk problemer utover på løpingen også her. Han endter på femteplass. Det var langt unna den maktdemonstrasjonen mange forventet.

– Følelsen var helt forferdelig underveis på løp, og jeg gikk ut av konkurransen med en lei følelse. Det hadde vært kjedelig om dette ble mitt siste møte med Norseman, sier han.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

 

Når man har gjennomført Norseman fem ganger, får man en ekstra klapp på skulderen. Om den grønne trøya er et hedersplagg, eller en slags symbolsk tvangstrøye for stadig tilbakevendende pasienter vites ikke. En ting er imidlertid sikkert, og det er at mange triatleter jobber hardt for å få den. 2016 skulle bli året da Henrik Oftedal gjorde sitt siste forsøk på løypa fra Eidfjord til Gaustatoppen på mange år.

– Jeg var jo revansje-sugen, forteller han, som hadde en litt annen tilnærming for å treffe formen dette året.

– Jeg kuttet ned en del på timene og gikk heller litt opp på intensitet forteller han, som også brukte noen alternative treningsformer for å finne formen.

– På våren syklet jeg mye på sti! Du vet, man blir i bra form av å jakte strava-segmenter i skauen, ler han.

Med treningsglede på dagsorden leverte Henrik Oftedal gode resultater i oppkjøringen til Norseman. Gode tur-ritt med SK Rye og en pallplass på fellesstarten på Trondheim-Oslo viste at Norseman-veteranen var i rute før august.

– Norseman i 2016 var et bra løp. Jeg hadde jo problemer med kulda på Hardangervidda, som de fleste, ler han.

Oftedal forteller at han hadde problemer med å få trykket på girknappen på et tidspunkt, i og med at hendene var helt følelsesløse.

– Det gikk egentlig veldig bra helt til 28 kilometer på løp. Da smalt det skikkelig, men jeg ga aldri opp å ta igjen Lars Petter (Stormo). Etter grinda gjorde jeg et skikkelig forsøk, men jeg var så sliten at det svartnet for øynene, forteller han.

– Jeg var fornøyd med å bli nummer to den dagen. Jeg tapte for en bedre mann, og da er det veldig greit.

Henrik Oftedal ble nummer to i fjorårets Norseman, som ble hans (foreløpig) siste.

Etter mange år med Norseman er det nå nok for den etter hvert rutinerte triatleten. Fem gjennomføringer og to seiere er en merittliste som er få forunt, men alt har sin tid.

– Jeg og Renate har to aktive gutter på fire og sju som skal følges opp, sierhan.

– Jeg har en plan om at jeg skal kjøre igjen når jeg blir 50, men frem til da er det nok mange andre som vil ha plassen.

Og han har rett i det; mange står i kø om å få kjøre den sagnomsuste konkurransen. Imens har Henrik Oftedal en plan for hvordan han skal holde det gående på treningsfronten.

– Jeg har en ide om at jeg skal kjøre en Ironman-konkurranse annet hvert år til jeg enten står alene i klassen eller er bikket hundre år. Et hårete mål, altså, ler han han, og legger til at han og terrengsykkel-veteran Geir Lien skal kjøre Offroad Finnmark sammen til sommeren.

Det knaser i grus og bildekk gjennom telefonen, når han ankommer hytta på Sjusjøen. Vi takker for praten, før han legger på og møter gutta sine og resten av familien. Sønnene Storm og Falk har forresten allerede vært med på sine første barnetriatlon i Kongsberg. Arver de farens gener, bør fremtidige generasjoner av triatleter være bekymret. Faren har iallfall skremt livskiten av konkurrentene sine siden 2009. Og samtidig inspirert dem.

Henrik Oftedal (t.h.) ser fram til å tilbringe mer tid med de to sønnene sine. Her under barnetri på Kongsberg, sammen med Tom Remman og Kari Lingsom.

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Lars Christian Vold vil savne Henrik Oftedal i Norseman-sirkuset.

Tre konkurrenter om Oftedal:

Lars Christian Vold:

– Henrik er viljesterk, real og jordnær. Han er inspirerende utenom det vanlige, spesielt med tanke på at han klarte å komme så sterkt tilbake etter omfattende skader. Det er aldri gøy å tape, men når man først skal tape syns jeg det er veldig ålreit å tape for ham. Det er ikke vanskelig å unne Henrik gode resultater. Jeg har så lenge jeg har drevet med triatlon sett veldig opp til Henrik, og han er trolig en av de triatletene som har gitt meg mest inspirasjon fra min triathlondebut til i dag.

– Henrik er en fantastisk utøver, sier Allan Hovda.

Allan Hovda:

– Henrik er en fantastisk utøver som til tross for et utrolig konkurranseinnstinkt og klassisk «vinnerskalle»-mentalitet, har en sterk medmenneskelig og empatisk side. Han har vært raus og delt sin kunnskap med meg, selv om jeg var blant hans sterkeste konkurrenter. Det er det som definerer de største idrettutøverne som det virkelig er verdt å se opp til.

Lars Petter Stormo:

– Henrik er en slik person man drømmer om å konkurrere mot! Han er fair, har respekt for sine konkurrenter, knallhard i hue, målbevisst og akkurat passe gal (positivt ment). Han vet hva som kreves for å lykkes, og pusher seg selv helt til grensen for å nå de målene han setter seg. Han et rett og slett en skikkelig real kar, konkurransemann og en kjernekar!

Lars Petter Stormo er full av lovord om konkurrenten.


Om forfatteren



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This