Race

Publisert den 5. september 2016 | av Fred Arthur Asdal

0

– Veldig lettet nå

Gunhild Berntsen reiste rundt halve kloden før hun mistet sykkelen, våtdrakten og telefonen, men hun klarte likevel 10. plass i VM i Australia.

Tekst: Fred Arthur Asdal Foto: Privat

Gunhild Berntsen kvalifiserte seg til VM i Australia, men turen ble på ingen måte slik hun håpet på. Hun opplevde nemlig triatletens store mareritt, at utstyret forsvant på veien.

– Feriebilder og sightseeing ble det lite av. Jeg satt for det meste i telefonen med flyselskapet eller flikket på utstyret inne i en sykkelforretning, sier Berntsen.

Eller hun gjorde intervjuer. For den langreisende triatleten som hadde mistet alt utstyret sitt, ble plutselig en australsk nyhetssak, og hun havnet både på fjernsyn og i aviser.

– Hele forberedelsesperioden ble bare tullball. At jeg kom meg helskinnet gjennom, er nesten ikke til å tro.

Men i mål kom hun til slutt. Og med en 10. plass i klassen sin, kunne hun si seg godt fornøyd, tross alt.

– Jeg er veldig lettet nå. Det har vært masse styr.

gunhild australia 012

Turen til Australia ble ganske annerledes enn Gunhild Berntsen hadde forestilt seg.

Gunhild Berntsen landet i Australia forrige onsdag, etter 25 timers reise. Men verken bagasje eller sykkel dukket opp på transportbåndet.

Etter fire dager kom bagen med klærne, men sykkelkofferten og alt triatlonutstyret var fortsatt borte vekk.

– Jeg var stadig i kontakt med flyselskapet, som kunne fortelle meg at de ikke finner sykkelen og at de heller ikke får øye på den i systemet.

Konkurransedagen nærmer seg, og Berntsen er fortsatt uten utstyr.

– Det var i hvert fall ikke aktuelt å reise så langt og trene så mye, for dernest ikke få delta i VM!

Berntsen begynner prosessen med å gå til anskaffelse av alt nødvendig utstyr til konkurransen.

– Ny våtdrakt fikk jeg fra Dare2Tri av Bill Abram. Men det store spørsmålet er sykkel. Hva gjør jeg der?

For sikkerhets skyld kontakter Berntsen flyselskapet på nytt. Men svaret er nedslående.

– De anbefaler meg å kjøpe ny sykkel. Siden de ikke vet hvor sykkelen min er!

Berntsen besøker en lokal sykkelforretning.

– Valget blir enkelt. De har inne en Cervelo P5, størrelse XS med 650-hjul, og jeg går for den. Så jeg kjøper en ny sykkel bare tre dager før konkurransen. Og nå skal den settes sammen og tilpasses under et vanvittig tidspress!

gunhild australia

– Jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker underveis, trøster Gunhild Berntsen seg med.

gunhild australia 005

Jakten på triatlonutstyret førte til at Gunhild Berntsen havnet i den australske tv-ruta.

Den australske byen Mooloolaba i Queensland er proppet full av triatleter som trenger hjelp, og betjeningen i butikken er allerede overarbeidet.

– De gjorde en kjempeinnsats, og de klarte det. Men det var på håret. Sykkelen var ferdig 30 minutter før vi måtte sjekke inn utstyret!

Og som om ikke det var nok, så forsvant plutselig telefonen hennes også.

– Trolig har den falt ut av sekken, jeg vet ikke. Men borte vekk var den. Så hele kvelden før mesterskapet leter jeg etter mobilen. Etter hvert må jeg innse at den er borte, og da må jeg ty til siste utvei; å slette alt på telefonen, med bilder og det som er.

VM-starten kryper stadig nærmere. Og så tar flyselskapet kontakt.

– De hadde funnet sykkelen min, som hadde vært en tur innom Spania. Sykkelen hadde mistet bagasjetaggen, men ingen andre hadde etterlyst en slik sykkelkoffert, så da antok de at den var min.

Berntsen er lettere fortumlet, sliten og stresset når hun omsider sklir inn i nattesøvnen. Starten går klokka åtte på morgenen, og hun gleder seg til en god natts søvn.

– Jeg var overbevist om at jeg hadde god tid. Men i all viraken hadde jeg ikke fått med meg at det siste utstyret måtte sjekkes inn før klokka seks. Det var et sjokk å oppdage at jeg ikke fikk lagt på plass vannflasker og gels før start! Heldigvis hadde jeg satt fra meg skoa dagen i forveien, og ikke sluppet ut lufta av dekkene. Men det var bare flaks!

Berntsen er oppriktig fortvilet der hun står ved gjerdene til skiftesonen.

– En snill vakt forbarmer seg over meg, og han lover at han skulle plassere flaskene og gelen på sykkelen for meg.

gunhild australia 002

Mistet utstyret, men fant nye venner, het det seg i den lokale pressen i Australia.

Da startskuddet går, er det med et stykk lettet Berntsen i feltet.

– Det var deilig da startsignalet gikk, og jeg kunne svømme. Det var perfekte forhold. Det var godt og varmt, og bare lette bølger. Jeg brukte nok et ekstra minutt i skiftesonen for å lete etter sykkelen, men vel ute i løypa går det superlett. Den nye sykkelen passer meg godt, og den fungerer veldig bra, forteller hun.

Men asfalten er røff, og Berntsen kjenner at det rister godt til tider.

– Plutselig løsner en skrue som holder vannflaska på plass. Og oppå der har jeg min Garmin GPS. Jeg har mistet mye de siste dagene og tenker at det er uaktuelt å miste denne også. Jeg må ligge i tempobøyla og tviholder på flaska og GPS-en.

Berntsen suser avgårde på sykkelen. I nedoverbakkene er hun blant de aller beste og suser forbi de andre deltakerne.

– Men det er bare fordi jeg ikke kan holde bremsene! Jeg bråbremser foran hver minste sving, og så er det rett tilbake i bøyla igjen.

Berntsen synes det går fint på sykkelen, tross alt. Men i bakhodet gnager en tanke. Belastningsskaden i hamstringen hennes har vært påtagelig de siste ukene, og hun har vurdert å ikke stille til start på grunn av den. For når skaden slår inn, er det så å si umulig å løpe. Så hva nå?

– Før konkurransen klarte jeg ikke å løpe mer enn fire kilometer uten smerte. Derfor holdt jeg litt igjen på sykkelen, slik at jeg forhåpentligvis skulle klare løpinga også, sier Berntsen.

Og da hun kom ut av T2, var hun usikker på hva som ventet henne.

– Jeg var veldig spent! Men smerten var ikke verre enn at det gikk greit, og jeg ble mer og mer lettet for hver kilometer jeg la ned. Og jeg klarte løpinga også!

Berntsen løp i mål som nummer 10 i sin agegroup-klasse, bare ett sekund bak niendeplassen.

– Det har vært en utrolig krevende uke, så jeg var enormt lettet da jeg løp i mål, sier Berntsen som nå sikter seg inn mot neste års VM Tennessee i USA.

– Målet må være å gjøre det skarpere der.

Men alle tumultene til tross; Berntsen er ikke sikker på om hun ville vært det foruten.

– Det har vært en helt fantastisk opplevelse. Jeg har fått mange venner og en opplevelse som har beriket meg på mange områder. Det har vært så mange som har stilt opp og forsøkt å hjelpe. Dette er i det hele tatt en tur jeg aldri kommer til å glemme. Menneskene, vennligheten, de vakre naturomgivelsene, det flotte arrangementet og ikke minst den fantastiske konkurransen.

gunhild australia 004b

Gunhild Berntsen trosset trøbbelet og klarte å sikre en 10. plass i VM-klassen sin.


Om forfatteren

MAMIL, firebarnsfar, forfatter, foredragsholder og arrangør. Jobber hardt og kontinuerlig for å holde sin indre sofagris i sjakk. Liker seg best på de lange distansene.



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Siste innlegg

  • Instagram

  • Arkiv


Share This