facebook_pixel

Race

Publisert den 10. august 2016 | av Fred Arthur Asdal

0

Hostet blod under Norseman

 – Det som gjorde mest vondt, var redselen jeg påførte de som står meg nærmest, sier Allan Hovda etter at han måtte bryte Norseman.

Tekst: Fred Arthur Asdal Foto: Privat

Allan Hovda var storfavoritt til årets Norseman. Riktignok hadde Lars Petter Stormo og Lars Christian Vold betydelige resultater i år, men Hovda har vunnet Norseman de siste to åra, og denne gangen var han svært godt forberedt.

– Tidligere år har jeg vært ganske stresset i forkant av konkurransen, nesten utmattet før start. Men i år har det vært annerledes. Jeg har fått restituert og hvilt mye, og sånn sett var jeg godt forberedt i år. Og jeg følte ikke at jeg måtte bevise noe i år, sier Hovda.

– Jeg så bare fram til en helt fantastisk dag!

Slik skulle det ikke bli. For i skiftesonen i Austbygdi hoster Hovda blod, og han velger å bryte årets viktigste konkurranse. Noen timer senere ligger han alene på sykehuset.

hovda002

Allan Hovda kjørte veldig raskt over Hardangervidda, fram til han passerte Geilo. Deretter stanset kroppen opp.

Hovda hadde lagt strategien før start. Han gjør gjerne det. 30-åringen er analytisk og planbevisst, ærlig omkring egne svakheter og styrker.

– Jeg visste jeg ville komme svakt ut på svømminga. Jeg svømmer offensivt, men teknikken gjør at jeg taper tidvis mye. Derfor var jeg innstilt på å hente de beste svømmerne på sykkelen. Og selv om det i år var sterke utøvere som Lars Petter og Lars Christian, mente jeg det skulle la seg gjøre.

Hovda kom opp av vannet etter 1 time og 10 minutter. Der og da var han overbevist om at løpet var kjørt.

– Men så fikk jeg beskjed om at de andre også hadde brukt relativt lang tid på svømminga, så da forstod jeg at ledelsen fortsatt var innenfor rekkevidde.

Lars Petter Stormo og Lars Christian Vold var henholdsvis åtte og fire minutter foran. Det anså Hovda som en overkommelig avstand, og han satte seg på sykkelen med 300 watt i pedalene.

– Det gikk fint i begynnelsen. Jeg storkoste meg over Hardangervidda mot Geilo, som er den delen av løypa jeg liker best. Det var kaldt og det regnet, men jeg frøys ikke. Jeg var godt kledd med jakke og vinterhansker.

Hovda matet på i medvinden og ble oppildnet av at han tok stadig innpå de to argeste konkurrentene.

– Rett etter Geilo var jeg bare 20 sekunder bak Lars Petter, og der og da tenkte jeg bare på at jeg kom til å vinne.

Kort tid etter var det imidlertid andre tanker som for gjennom hodet hans.

– Plutselig var jeg usedvanlig tungpusten. Jeg hadde riktignok merket at tråkket i pedalene minket, og jeg var blitt kaldere den siste tida, men det bekymret meg ikke. Ikke før nå. Fingrene var numne, jeg frøs stadig mer. Og samtidig ble sikten stadig dårligere. På vei ned de bratteste bakkene var det rett og slett skummelt.

Ved Dagali ble Hovda passert av flere deltakere som uttrykte bekymring og spurte om alt var greit.

– Jeg svarte tilbake at det var det; alt var i orden. Men jeg visste med meg selv, at det ikke var tilfelle. Og derifra gikk det bare én vei.

Det dårlige været ga seg ikke. Support-teamet prøvde å oppmuntre favoritten som stadig tapte terreng, men de fikk liten respons.

– De gjorde en kjempeinnsats. Heiet og ropte at jeg så strålende ut. Vi visste imidlertid alle sammen at det var ”tapre forsøk”. Men sånn er det av og til: Fake it until you make it.

hovda001

Jenny Hovda forsøkte å hjelpe ektemannen da hostekulene kom i skiftesonen.

Inn i T2 var Hovda oppgitt over situasjonen og slik konkurransen hadde utviklet seg. Uvant med kulde og ufyselig vær er han ikke; det være seg fra de mange treningsturene i hjemtraktene i Haugesund eller fra isende opplevelser i Swissman.

– Men nå var beina så kalde og stive at jeg ikke engang klarte å hoppe av sykkelen. Det var nesten pussig. Beina var ikke i nærheten av det jeg er vant med.

Etter hvert forsto han at det ikke handlet om å være i ”dårlig form”.

– Jeg løp i sikksakk langsmed Tinnsjøen mens jeg hostet og hostet. Balansen var forferdelig. Farta var latterlig lav, og jeg klarte ikke å stanse hostinga.

Hovda hostet opp slim som han tørket bort med hånda.

– Jeg så at det ikke var gjennomsiktig, men det er vrient å vurdere når man løper og det svimler. Derfor ba jeg supporten om et hvitt lommetørkle.

Der og da var løpet over for Hovda.

– Jeg kunne se at det var blod i slimet, og da forstod jeg at noe var alvorlig galt. Og svaret ga seg selv: Nå er det slutt. Å fullføre dette ville være rene galskapen.

Hovda ga beskjed til racedirektøren om at han brøt. Dernest ble det sendt bud på stevnelegen. Som raskt sendte ham avgårde til nærmeste sykehus, for videre undersøkelser.

– Ingen har konkludert med noe ennå. Men en foreløpig teori er at det kan være snakk om blodpropp i lungene, at en liten del av vevet i lungene har løsnet. Og at det er en viss sammenheng med anstrengelse over tid, lav fettprosent og kaldt vær.

Hovda er nedfor etter at han måtte bryte. For ham var Norseman årets viktigste konkurranse.

– Jeg er skuffet. Jeg var godt forberedt og det at jeg hadde den beste sykkeltida fram til Geilo, og sånn som dette utviklet seg, er jo mer eller mindre mirakuløst, men det viser at jeg var i god form, sier Hovda.

– Men det som gjorde mest vondt, var redselen jeg påførte de menneskene som står meg nærmest. Da legen foretok ultralyd på hjertet mitt, begynte han å snakke om slag. Jeg var helt sikker på at han tok feil. Jenny, som satt ved siden av meg, var imidlertid ikke like sikker. Jeg kunne se på henne at hun var redd.

hovda005

Hovda ble raskt tatt hånd om av stevnelege og medisinsk apparat.

Fra det første sykehuset ble Hovda sendt videre til det neste, for CT-scanning og ytterligere undersøkelser. Familien ble imidlertid igjen. Kona Jenny måtte ta seg av sønnen deres. I hodene deres føyk bekymrede tanker om tilstanden til Hovda.

Og i ambulansen på vei til sykehuset lå Hovda dønn alene.

– Middagen på Gaustablikk, som vanligvis er årets høydepunkt, ble ikke slik noen hadde forestilt seg, kan du si.

I ettertid er Hovda ikke skremt. Fortsatt sikter han seg inn mot flere konkurranser i år. Men først skal han få et godt overblikk.

– Jeg blir heldigvis godt fulgt opp medisinsk. Flere av landets fremste eksperter på dette er tilknyttet Norseman-teamet. Og uansett så ligger det verdifull læring i dette, både for meg og for teamet vårt. Jeg er helt sikker på at vi kommer styrket ut av dette, sier Hovda.

– Og så har jeg igjen fått bekreftet at triatleter er omsorgsfulle og varme, og at de bryr seg. Jeg har blitt kontaktet av utrolig mange mennesker som har gitt uttrykk for sympati og som har kommet med gode innspill til hvordan dette kunne skje. Det setter jeg veldig pris på.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Allan Hovda. En mer utfyllende race rapport (engelsk) finner du ved å klikke her


Om forfatteren

MAMIL, firebarnsfar, forfatter, foredragsholder og arrangør. Jobber hardt og kontinuerlig for å holde sin indre sofagris i sjakk. Liker seg best på de lange distansene.



Kommentarer er stengt.

Til toppen ↑
  • Instagram

  • Arkiv


Share This